Da har Fanny reist til Arendal og Viking Agility Week, men vi rakk å trene en liten økt med alt mulig med Squid og Pogue. Her har dere resultatet:
Författararkiv: Thomas
Gratulerer…
… til Maria Hagström og Ylle som tok sølv under SM i lydighet idag! En stor prestasjon med en ung hund.
Slik ser dermed pallen ut:
1. Berit Sjöberg og Nico
2. Maria Hagström og Ylle
3. Lillemor Edström og Krollie
Grattis også til Elin med Spike som debuterte i lydighet kl 1 med opprykk i Arendal på lørdag. Bra jobba!
Nye varer i webshopen
Nå har vi endelig fått inn en ny ladning med håndlagede kvalitetsleker fra Kanada. Vi gjentok suksessen og har små Sheep skin pocket tugs som ble revet bort på få dager sist:
Vi har også fått inn flere storselgere som har vært utsolgt, Fårskinn med ball:
samt 2-ball pocket:
Vi har også fått inn små K9 Cooler kjøledekken i 14″ (ca 35 cm fra manke til halerot) til de minste hundene.
Velkommen til shop.klickerklok.se!
Rutatanker
Fremadsending til ruta er en øvelse som mange sliter med. Det finnes veldig mange ulike løsninger og metoder for å lære hunden ruta. Uansett hvilken metode man velger, så mener jeg at det er viktig å tenke på hva som egentlig blir hundens signal for å springe ut. Det er nok mange som lærer hunden bare å springe til en matte, springe til det punktet der den fikk belønning sist eller springe på den linja forrige ball ble kastet. Synet av 4 kjegler bør etter min mening bli det som gir hunden informasjon om retningen den skal springe for å få belønning.
Det pleier ikke å ta mange repetisjoner før hunden blir hoppende glad når du tar fram musematta. Det bør ikke ta særlig lenger tid før du ser at hunden tenner på synet av ruta på liknende måte. Det er enkelt å ta testen: Sett ut ruta før du henter hunden. Gå med hunden i langt bånd mot ruta og se selv frem og ut. Hva gjør hunden? Ignorerer den ruta som om den ikke fantes, eller trekker den i båndet og ser lengselsfullt mot den? Jeg mistenker at alt for mange hunder ikke tenner til på synet av ruta, men når musematta kommer fram så forstår hunden hva den skal gjøre.
Hvordan skal vi starte for at hunden skal henge seg opp i rett signal?
Med mine to nyeste lydighetshunder, Pavlov og Pogue, har jeg trent inn å springe full fart fra meg ut i ingenting. Dette kan man gjerne starte med ute på tur. Hva gjør de fleste hunder ute på tur? Jo, de springer i forveien ut fra oss og snur seg for å spørre om ikke vi kommer snart. Her har man mange muligheter til å forsterke både det å springe ut og det å stoppe. Med Pavlov varierte jeg mellom å kaste ball over hodet hans mens han sprang utover (OBS! hunden skal ikke snu seg og se etter kastbevegelsen eller ballen) og å kaste ballen til han når han vendte opp mot meg. Jeg satte kommando på begge deler, og fra nå av fikk han bare belønning for å snu seg hvis jeg hadde kommandert stå. Han skjønte raskt at han måtte fortsette fremover til ståkommando kom, eller at det kom en ball over hodet i fartsretningen.
Dette kan man også trene inn på appellbanen. Lær hunden å springe full fart til en stor target, feks. en baderomsmatte eller bilmatte på 20-30 meters avstand. Det er bra at matta er stor, så hunden ikke trenger å bremse for å titte etter den. Ikke bry deg om presisjonstramp her, det viktigste er at hunden springer full fart ut fra deg. Kast belønningen utover og lek gjerne ute ved targeten. Å klikke når hunden tramper, la hunden springe tilbake til deg for å hente belønningen slik at targeten blir en rundingsbøye er latmannstrening og fører ikke med seg noe godt i lydighetstreningen. Avhengig av hva hunden gjør, varier mellom å belønne farten ut og at hunden tramper og snur seg. For de aller fleste hundene ville jeg lagt 80% av belønningene på fart ut før hunden faktisk tramper. Det er altfor mange hunder som tror at fremadsening handler om å vende opp og se på fører istedet for å ruse full fart utover.
Når hunden kan springe ut til target på 20-30 meters avstand, kjører du targetoverføring, dvs at hunden kan gjøre akkurat det samme uten target. Har du vært flink med belønningsplassering fremover, har belønnet samme atferd ute på tur og trent inn en rutine der du lader hunden i halsbåndet før du slipper for å skape fart og motivasjon, pleier det ikke være vanskelig å ta bort targeten.
Nå har hunden gode forkunnskaper som gjør rutatreningen lettere. Nå trenger du nemlig ingen targetmatte i ruta, det eneste signalet hunden kan se er de fire kjeglene. Samtidig reduserer du sjansen for at hunden bryr seg om kjeglene om den er flink til å springe rett fram i stor fart. Start så nære ruta at du tror at hunden kan lykkes med å springe fra deg, mellom kjeglene og at du kan kaste en belønning over hundens hode mens den fortsatt har blikket i fartsretningen. Pass på så du ikke belønner at hunden sikter på kjeglene eller at den snur seg og titter etter armen/ballen. La hunden heller ikke gå rundt og rundt og lete etter korrekt posisjon. Kall eller lokk hunden tilbake og gjenta øvelsen. Her er det en fordel om hunden fra shaping er vant til å endre strategi om belønningen uteblir istedet for å gi opp. Om hunden på egenhånd finner ut hva som lønner seg uten at vi legger til hjelp med en gang eller senker kriteriene, så gir det bedre forståelse for øvelsen. Men: skulle hunden ikke komme på rett spor etter noen få forsøk, så har vi sannsynligvis gått for fort frem eller rett og slett gjort det litt for vanskelig. Da ville jeg legge tilbake en target i ruta, gå nærmere, repetere forkunnskapene litt mer, eller rett og slett gi hunden en pause og prøve igjen når den er frisk og opplagt.
Hittil har hunden egentlig bare lært å springe full fart fra deg på en linje der det tilfeldigvis står 4 kjegler som viser retningen. Det er første forsøket som forteller deg om hunden har begynt å rette seg etter kjeglene. Etter det kan det hende at hunden bare springer på den linja belønningene pleier å komme. I begynnelsen gjør ikke det så mye, men sørg for å flytte ruta eller endre belønningslinja, så synet av kjeglene blir eneste fellesnevneren.
Å bare lære hunden å springe rett fram gjennom ruta til du sier stå er kanskje helt ok i klasse 2 (Sverige) der ruta bare 10 meter fra deg, men høyere opp i klassene synes jeg det er tryggere å lære hunden å finne midten av ruta selv. Klikker du eller sier stå og belønner når hunden befinner seg i midten, finner mange hunder ut dette på egenhånd. Det er snarere et problem at hunden snur seg for tidlig, så husk på balansen mellom belønning for å springe og for å snu seg. Tren gjerne på at hunden skal finne midten selv på kort avstand, sånn at du kan se hva hunden gjør.
Husk på å trene at du står i 90 graders vinkel i forhold til ruta (som i eliteklassen) tidlig, ikke bare rett ut fra din side. Når du trener på dette kan du med fordel variere din egen posisjon så mye som mulig, se en annen retning, sett deg ned, ligg på magen, ha handa på hodet eller i lomma, ha en synlig belønning fremme osv osv. Lær hunden at det handler om kjeglenes posisjon, ikke om din egen.
En ganske utfordrende øvelse er at du bare flytter 2 kjegler, enten til siden eller lenger ut. Nå kan ikke hunden springe tilbake til det punktet den fikk belønning sist, men må ta informasjon fra kjeglenes posisjon for å finne midten. La hunden erfare at det ikke blir belønning om den gjør feil og gi den noen nye sjanser, men gjør det litt lettere for den hvis det ikke fungerer. Husk at dette er en ganske avansert øvelse, men den gir god forståelse for oppgaven.
Varier mellom å kjøre lange fremadsendinger på 22-30 meter og gjør øvelser som øker hundens forståelse på nære hold.
Her kommer en film som illustrerer noe av det jeg har skrevet. Pavlov kan hele øvelsen, mens Pogue er helt i nyinnlæringsfasen. Til Pogues første øvelser med kjegle satte jeg opp en rute med 3-4 kjegler på hver side for å gjøre ruta mer synlig og midten mer tydelig. På filmen har jeg tatt bort de ekstra kjeglene i fartsretningen for å unngå at han lærer å stille seg rett bak en kjegle eller sikte på en kjegle på vei ut. Bob Bailey har helt rett når han sier. ”Video recording is the greatest invention since the secondary reinforcer.” For uten film hadde jeg ikke visst at jeg klikker en liten halvmeter for tidlig. På siste repetisjon begynner Pogue å miste tempo, men går lenger inn i ruta etter at jeg feilet han en gang. Helst skulle jeg også sett at jeg kaster ballen slik at jeg unngår den snurren han gjør når han hører klikket. Jeg flytter ruta både til sidene og lenger frem mellom alle Pavlovs repetisjoner på slutten av filmen.
Uansett hvilke(n) metode(r) man velger å bruke når man trener inn ruta, så skal man ha fremgang ganske raskt. Går det ikke fremover på 3 påfølgende økter, endre din plan. Går det bakover på 2 påfølgende økter, endre din plan. Man trenger ikke forkaste hele metoden, men man kan låne litt fra en annen metode eller bare gjøre noen små justeringer i måten du bruker metoden på. Utfordringen er uansett å gjøre oppgaven så tydelig og konkret for hunden at det funker på første forsøket på nye ruter som hunden ikke har sett blitt plassert ut.
Gratulasjonsblogg
Grattis til våre dyktige elever:
Siv & Kry og Trine & Imre med opprykk til lydighet klasse 3 (begynner å bli en stund siden, men bedre sent enn aldri).
Bodil & Ted på seiere i agility kl 3 begge dager på NKK Kristiansand.
Håkon & Tam med opprykk til B-spor.
Anja & Hedda med seier (189 poeng) og opprykk til lydighet kl 2 på Ed BK.
Tina & Lucy med seier og opprykk til kl 2 på NBFK på Ekeberg.
Vi er veldig glade og stolte. Har vi glemt noen så er det fordi dere ikke har sendt oss skrytemail 😉
Da var prøvesesongen over
for denne gang. Jeg stilte Pi på hennes siste UK start på Geiloprøven i helgen. Til høsten går hun i AK (hunder over 2 år). Det var nesten 170 påmeldte hunder på venteliste selv om det var ute 10 partier hver dag, og vi kom bare med på søndagen.
Det har vært en snørik vinter i fjellet med tungt føre, så Pi har ikke fått vist hvordan søket hennes har utviklet seg. Når man har unghund så veksler gjerne tankene mellom at man har lagt på for mye kontroll og lydighet og gitt hundene for lite frihet i fjellet med det resultat at man har en lydig hund som ikke jakter intensivt og bevisst nok, til at man skulle ønske man hadde trent mer lydighet og kontroll. Modning og utvikling av jaktlysten er jo individuell, så det gjelder at man tilpasser opplegget til individet. Jeg liker å få hundene lydige i fugl i kontrollerte former før jeg slipper de i fjellet. Tidlig i fjor høst hadde Pi et relativt trangt søk med tett reviering og (nesten for) bra kontakt. Men det var bra flyt i søket. Utover høsten har vi bare gått i fjellet og i skogen og trent fysisk uten å bruke så mye tid på støkktrening og lydighet etc.
Jeg var derfor godt fornøyd med Pis utvikling og hennes prestasjoner i helgen. Første slipp var det på turboføre. Hun gikk i meget god fart, stil og aksjon et velanlagt søk i god kontakt. Revierte anvist terreng i store fine slag. Når solen varmet opp skaren og føret ble løsere, senket hun farten noe, men gikk seg opp igjen og sto på hele dagen. Dessverre tok vi ikke vare på den ene sjansen vi hadde. I sterk motvind støkker makker ryper i et område der også Pi befant seg. Gledelig var dog at Pi var rolig på signal mens makker tok seg en tur etter rypene. Litt synd selvfølgelig at hun ikke festet stand på rypene, men det er ikke lett i sterk vind når luktstrålen sannsynligvis er svært tynn og hunden må treffe helt rett for å få ferten. Selv om resultatene uteble, er jeg fornøyd med prestasjonene og balansen mellom jaktlyst og lydighet. Karakterer 5-4-6-4-4-4. (Mer om det karaktersystemet og hva det betyr her.)
Et gammelt bilde av Pi som får meg til å lengte til høsten!
Gratulerer så mye til Astrid med KML Blink som fikk en meget velfortjent 2.AK i helgen. Med noen små minus valgte dommerne å holde inne den øverste premien, men den vet jeg kommer ved en senere anledning! Blink fikk en strålende, men noe kreativ kritikk som jeg ikke fikk legge ut her, men kanksje den dukker opp på NMLKs sider etter hvert.
Pogblog
Pogue, også kalt Melkesnuff, er en trivelig fyr. Ekstremt lettlært, snill og har fort slått seg til ro i heimen og funnet seg til rette i flokken. Planen er at Pogue skal jage og på sikt bli agilityhund. Men først skal vi trene inn en del lydighet også. Han har så masse heftige bevegelser som kan bli veldig flashige i lydigheten. Som jakthund virker han enkel og snill (sammenliknet med sin langørede ”søster” da hun var i samme alder) så vi har ikke stresset med de ferdighetene bortsett fra å lete litt etter tennisballer. Den spontane apporteringslysten finnes der iaf.
Hittil har vi startet med en del grunnleggende ferdigheter for å gjøre han ”treningsbar”. Feks avlevering av baller, mye lek, litt innkalling og å gå ved siden uten å bytte side hele tiden. Tror cockere har et slags blindbytte-gen i seg. Igår fikk han vise supereffektiv innlæring av klossen på kurs. Han hadde aldri sett en kloss før, men hadde lært seg litt burleker og frisignal fra før. Det var 5 godbiter, liten lekpause, 5 godbiter til og vips kunne ha stille seg på klossen med frambeina og vente på fri. Litt lek igjen og så hoppet han opp i armene mine og økten var ferdig.
Det er første gangen jeg kjøper en utrent hund ved 5 mnd alder og det har vært helt uproblematisk. Føler ikke jeg har gått glipp av noe (bortsett fra litt søvnløse netter og bæsj på gulvet). Første to dagene oppørte han seg litt som en 8 uker valp som ikke fatter mine signaler. Men det har gått kjempefort å kjøre han inn i våre rutiner og han har tilpasset seg lynraskt. Kanskje det støtter påstanden min om at bra hunder ikke er så avhengige av overdreven sosialisering og tidlig miljøtrening? Spesielt med cockere som vanligvis er veldig sosiale og miljøsterke så var jeg ikke det minste bekymret. Hadde han feks vært en border collie så hadde nok saken vært en annen…
Nyheter i nettbutikken + nytt grunnkurs
Nå har vi fått inn Greg Derretts to nyeste DVDer.
Great Dog, great handler – the winning combination, den tredje DVDen i serien, dekker Greg Derretts handlingssystem i detalj og går i dybden i teori og praksis. Du lærer hvor, hvordan og hvorfor du skal bruke de ulike føringsteknikkene.
On course to excel er den fjerde og nyeste DVDen i serien og er en direkte oppfølger til the winning combination. Her lærer du å analysere baner og ta rett avgjørelser for å finne den raskeste veien rundt banen.
Begge DVDene inneholder et hefte som inneholder banetegninger og alle øvelsene som er forklart i filmen.
Vi har også fått inn Med sikte på 10:an av Kenth og Niina Svartberg. Dette er en av de beste og mest heldekkende bøkene om konkurranselydighet fra klasse 1 til eliten.
Vil du nå vårens mål innen agility og lydighet, så er dette våre beste anbefalinger for ny treningmotivasjon og kunnskap!
Vi har også satt opp en ny helg med vårt populære grunnkurs for konkurransehunden helgen 30.-31. mai. Her jobber vi blant annet med belønningsutvikling, lek på riktig måte, kontroll og forstyrrelsestrening, shaping, å tigge belønninger med rett intensitet og burleker. Velkommen!
Tatt på fersk gjerning
Da jeg kom hjem etter 5 dager i fjellet natt sent søndag kveld satt det en diger hønsehauk i voliæren! Den hadde kommet seg inn via sputniken og spist ei due. Men nå satt den der med skjegget i postkassa og fant ikke veien ut igjen… Noen små sår i brystet og på nebbet etter ublide møter med nettingen, men da jeg åpnet døren fant den omsider veien ut igjen.
Stilig fugl. Frekk, men fin.