Fange atferder

En av mine favorittinnlæringsteknikker er å fange atferder. Jeg observerer hunden i hverdagen, daglig omgang, i lek med meg eller med andre hunder, på tur og i andre situasjoner og oppdager en morsom eller nyttig atferd som jeg vil forsterke. Så er det bare å sørge for å være klar neste gang atferden forekommer. Kanskje samme dag, kanskje neste dag, kanskje senere.

Denne teknikken er suveren for valper som gjør veldig mange morsomme atferder helt av seg selv. Den passer også for voksne hunder som ennå ikke har lært å tilby atferder. Om vi hadde gått ut på treningsbanen eller funnet frem klikker og godbiter og stilt oss opp for å stirre på hunden med et anstrengt ansiktsuttrykk, så hadde vi aldri fått frem disse atferdene. Det beste med å fange tilfeldige atferder er at det er så kravløst. Vi påvirker ikke hunden på noen måte, vi kan ikke forvente noe som helst og etter at vi har belønnet atferden en gang kan vi ikke regne med at hunden gjentar den umiddelbart. (Det er nok bare jaktcocker Pogue som jeg vet om som begynte å gjenta atferden bevisst etter et eneste klikk.)
Prosessen er utrolig fascinerende der vi ser at atferden blir mer og mer sannsynlig (forekommer oftere), men at hunden ennå ikke gjør det som en bevisst handling for å få oss til å klikke og belønne.

Jeg som trener må øve opp observasjonsevnene og ikke minst tålmodigheten. Nyttig!

Denne filmen viser Holly første dagen jeg fanger atferden. Hun har kanskje fått rundt 10 klikk for denne atferden i løpet av dagen.

Kats høst

I høst har Kat startet seks ganger i vinnerklasse (”segrarklass”) på jaktprøve for spaniel. Jaktprøver for spaniel i åpen klasse (”öppen klass”) og vinnerklasse er alltid praktisk jakt der hunden skal søke opp og støte vilt som felles av prøvens skyttere. Jaktlyst, fart, stil og viltfinnerevne er viktige. I tillegg skal hunden være rolig i oppflukt og apportere felt vilt til førerens hand med mykt grep.
I vinnerklasse kan de fire beste hundene som er av championkvalitet plasseres der vinneren får cert og de tre øvrige plasserte hundene får CK.

katorreKat som unghund apporterer orre på skogsfugljakt

Av Kats seks starter gikk hun til første premie i kvalitet fire ganger, og ble hun plassert med CK tre ganger. Alle gangene følte jeg at det gikk helt greit, hun gjorde jobben som en god spaniel skal. Men jeg vet at vi kan ennå bedre. Når jeg får vist frem et søk med flyt der jeg kan føre henne helt tyst i samtlige slipp som jeg vet at hun kan, så blir vi farlige. Det får bli neste høst. Man skal jo også ha litt flyt når det gjelder å få slipp i optimale terrengavsnitt med fugl, samt at det blir felt fugl.

Jeg har lagt ut noen av prøvekritikkene på Kats side på forthewin.se.

Første jakten med Alot

SV Alot er nå 8 måneder og har vært med som ”praktikant” på både skogsfugl- og rypejakt. Hun har utviklet seg fint, begynt å jakte bevisst og jaktlysten begynner å våkne mer og mer. Jeg liker å lære hunden de grunnleggende tingene som avstandssitt, innkalling og apportering før jeg tar de med på jakt. I tillegg er det en fordel at hunden tar fast stand, noe som Alot gjør på tamfugl (med tamfugl mener jeg både due og rapphøns/fasan). Samtidig er det litt annerledes å ta stand for vill fugl (rype og skogsfugl) fordi disse artene oppfører seg annerledes. Blant annet er terrenget og dermed vindforholdene mindre forutsigbare i skogen og på fjellet og fuglene kan være mer sky sånn at hunden må ta stand på lenger avstand. Derfor overdriver jeg ikke treningen på rapphøns, men lærer hunden den grunnleggende lydigheten og lar den deretter skaffe seg verdifull erfaring i skog og fjell.

Nivået på lydigheten og jaktlyst utvikler seg ofte i etapper, men min ambisjon er å holde en god balanse mellom disse under unghundens oppvekst. Hvis man trener mye lydighet i fjellet eller skogen (tørrtrener innkalling og sitt) kan du hemme hunden i søket sitt sånn at den ikke slipper seg helt løs. Derfor sier jeg minst mulig til hunden i fjell og skog før den virkelig søker bevisst og fart og søksbredde er på plass.

En ting jeg har gjort annerledes i treningen sammenlignet med mine tidligere fuglehunder, er å lære henne å sette seg i skuddet. I den perfekte verden så skyter du på sitt, enten at hunden setter seg selv når fuglen går eller at setter seg på kommando eller fløyte. Er du på jakt med unghund, så er det ikke alltid slik virkeligheten ser ut. Da er det suverent om hunden setter seg i skuddet. Dette har være det beste jeg har lært henne – hun satte seg ned på alle skudd! Det gjør at jeg kan konsentrere meg om jakta og at hunden fikser sin del av oppgaven selv.

Å lære inn at skudd betyr sitt gikk utrolig fort. Da hun var yngre valp klappet jeg i hendene istedet for å skyte inntil jeg var sikker på at hun ikke skulle bli skremt av skuddet. Her kommer en liten film av innlæringen:

Som alltid går jeg opp til hunden og tar fysisk kontakt med den før jeg løser den ut for å enten utrede eller apportere. Jeg bryter atferdskjeden etter sitten for å unngå for sterke forventninger om apportering, og jeg begrenser antallet apporter før forventningen blir for stor.

Alot fikk apportere noen fugler, derav noen i situasjoner der hun selv var involvert, og iblant fikk hun gjøre rene apportsøk. Jeg har lært henne å komme tilbake og levere i min hånd, hvilket hun håndterte helt utmerket.

Alot1500929

Avlevering til handa

Alot150930

En avgjørende ting for å lykkes enten med grunndressuren for fuglehunder eller med hverdagslydigheten, er at hunden lærer å engasjere seg i én atferd av gangen og gjøre denne ordentlig, og ikke bytte atferd på eget initiativ før jeg gir beskjed om det. Min klare oppfatning er at hunder gjør det vi har lært dem så lenge vi har forklart hva vi vil på en tydelig måte.

Alt dette, inkludert å plukke opp og levere i handa og avstandssitt kan du lære om på onlinekurset Samarbeid og kontroll som starter den 19. oktober. Uansett om du har fuglehund eller andre raser og ønsker å få et bedre samarbeid og bedre kontroll i hverdagen eller konkurranseringen så passer dette kurset perfekt. Klikk på lenken for å lese mer.

Er positiv hundetrening fri oppdragelse?

En vanlig misforståelse er at man enten er “snill” eller “positiv” og kjører noe slags fri hundeoppdragelse eller så er man “tydelig” eller “konsekvent” og dermed streng og hard mot sin hund. En tenkbar kilde til denne misforståelsen kan være den kontraproduktive polariseringen mellom forskjellige skoler i hundeverdenen der fokus ligger på å snakke om hva andre gjør feil. Det er mer konstruktivt å sette seg inn i hva som kjennetegner god og målretta trening uavhengig av gren eller metode.

Et godt samarbeid mellom hund og fører i hverdagen er grunnlaget
Dette samarbeidet bygger på at hunden jobber for å oppnå belønninger og jeg investerer i å utvikle et bredt spekter av gode belønninger. Hunden skal lære å engasjere seg og ta initiativ for å fortjene belønningene. Hunden skal tigge om å få jobbe, det er ikke jeg som skal be hunden om å gidde å engasjere seg. Samtidig lærer jeg hunden at den skal engasjere seg i det jeg vil, når jeg vil det – fordi det lønner seg. Hunden skal ikke jobbe med meg når den har lyst, men fordi den har lyst.

Derfor er jeg oppmerksom på alle situasjoner der hunden sier “vil ikke, gidder ikke” – og lærer den at hvis jeg har bestemt meg for noe, så blir det sånn. Hundens atferd i disse situasjonene er viktig informasjon til oss – som hundetrenere burde vi bli glade for denne informasjonen. Det er informasjon om at atferden vi ønsker av hunden ikke er sterk nok eller verdifull nok for hunden, ikke godt nok generalisert, eller rett og slett at vi ikke har lært hunden at det er jeg som sier ifra når hunden får avslutte en atferd og påbegynne neste.

Med de fleste hunder havner man av og til i situasjoner der hunden kunne tenke seg å gjøre noe annet enn det vi vil. Det kan for eksempel være at valpen heller vil ha godbitene enn å leke med meg, eller at den er så het på ballen at den ikke har “tid” til å jobbe for godbit. Det kan være at hunden vil hilse på en annen person istedet for å leke med meg. Det kan være hunden som vil tjuvstarte til avstandsbelønningen. Det kan være at hunden ikke har tid til å komme å innkalling fordi den er veldig opptatt med noe annet morsomt. Det kan være lydighetshunden som ikke har tid til å gå fot fordi den er så gira på å løpe til ruta. Det kan være retrieveren som heller vil gå fot med skytteren (det er jo denne som går med en klikker kaliber 12 og sørger for at belønningene detter ned fra himmelen) enn med føreren. Det kan være fuglehunden som heller vil jakte enn å apportere utlagt kaldvilt.

Så hva gjør jeg når hunden heller vil gjøre noe annet enn det jeg vil at den skal gjøre?
Det viktigste er at vi gjør noe og gjør det med god timing. Vi må reagere umiddelbart og ha en plan B i bakhånd. Hva du gjør konkret når hunden sier “vil ikke, gidder ikke” kommer an på situasjonen, hundens attityd og treningsnivå. På samme måte som forskjellige belønningstyper utløser forskjellig aktivitetsnivå og følelser hos hunden, så utløses forskjellige følelser hos hunden avhengig av måten vi avbryter en uønsket atferd. Av og til vil vi at hunden blir litt fandenivoldsk når den ikke får belønning og dermed engasjerer seg mer, tar i og skynder seg, andre ganger vil vi at hunden roer seg ned, behersker seg, konsentrerer seg bedre og blir mer ettertenksom.

IMG_2086

Vår innstilling
Vår egen innstilling er veldig viktig. Vær sta (tenk: “aldri i livet om du får det du vil ha før du har gjort det som jeg vil, jeg har hele dagen på meg”) og vær glad for muligheten til å lære hunden at det bare lønner seg å gjøre som du vil. Hold følelser som frustrasjon, skuffelse og irritasjon borte (ville du jobba med glede for en sjef som er irritert og skuffa over deg?), ha en leken innstilling og fokuser mer på hva du selv gjør enn på hva du synes at hunden burde/skal gjøre (f.eks: “haha, jeg vant leken selv).
Klarer du ikke dette, avbryt treningen, sett bort hunden og ta en kopp kaffe og matbit istedet. Koffeinmangel, lavt blodsukker, søvnmangel eller dårlig humør er ikke forenlig med god hundetrening. 🙂

Hundens prioriteringsliste
For å få oversikt hva du trenger å jobbe med, hvilke ønskede og uønskede atferder hunden gjør i forskjellige situasjoner, kan du skrive hva hunden liker å gjøre i prioritert rekkefølge, om det er en ønsket eller uønsket atferd, samt hva hunden må gjøre for å få lov til utføre atferden. Og hvis det er en uønsket atferd, hva vil du at skal hunden gjøre istedet?
Deretter jobber du med å forsterke de svake (men ønskede atferdene) og dempe de uønskede atferdene. Mange ganger er det atferder som er ønsket i en situasjon, men uønsket i en annen (feks apportere på kommando, ikke på skuddet eller hilse på folk er greit i visse situasjoner, men å løpe frem til folk i tide og utide er ikke greit). Da kan du bruke en kommando om å utføre atferden som belønning for at hunden venter eller engasjerer seg i det du vil først.

Kurset Samarbeid og kontroll
På kurset “Samarbeid og kontroll” får deltakerne i oppgave om å jobbe aktivt med denne prioriteringslista. Vi kan tenke oss drømmehunden som bare har ønskede atferder høyt oppe på lista, mens de uønska atferdene ligger lengst ned. Vi jobber med forskjellige teknikker for å bygge opp de ønskede tinga og redusere de uønskede. Av og til må vi rett og slett stoppe hunden fra å gjøre uønskede ting, men vi kommer veldig langt med å fokusere på hva vi vil at hunden skal gjøre og være bevisst på å ikke la hunden utvikle de uønskede sidene.

Her er noen tilbakemeldinger fra deltakere på onlinevarianten av “Samarbeid og kontroll”.

“Sender med min nye prioriteringsliste. Den har jammen forandret seg!

Må ærlig innrømme og si jeg har ikke tenkt på den mens vi har trent og jobbet med oppgavene fra deg. Det var morsomt å ta den fram igjen og tenke tilbake på hva jeg startet med. Ser faktisk en stor framgang hos oss. Det som var spesielt for meg (oss) var aggressiviteten mot andre hunder. Etter hvert som jeg skrev om på lista, så forsvant den faktisk lengre og lengre ned på lista”

(Schäfer-eier)

“Her kommer status på min prioriteringsliste

Det har skjedd noen forandringer på lista ja. En av mine høyeste ønsker som var en mer konsentrert hund under trening har forbedret seg veldig. Det samme at han kommer tilbake til meg med leker etc når disse kastes under lek. Samtidig som dette har økt har det at han springer bort til andre hunder avtatt.”

(Retriever-eier)

“Jag tycker jag fått hjälp med en plan och jättebra att denna kursen pågått så länge. Det har hjälpt mig att vara konsekvent och kännt mig lite säkrare på vad jag skall träna på.”
(Border collie-eier)

Den 27. juli starter neste runde av onlinekurset “Samarbeid og kontroll”. Jeg har også holdt kurset som foredrag eller helgekurs for eksterne oppdragsgivere. Ta kontakt for å booke et skreddersydd opplegg i 2016.

SV Alot 4 mnd

Alot er nå 4 måneder og vi har så smått begynt å trene på sånt som jeg synes er viktig at en fuglehund skal kunne når den blir stor. De fire øvelsene som skal skal fungere er apport, innkalling, sitt og å gå fot. Alot er en veldig trygg valp med fantastisk fin mentalitet. Hun er en liten dame med egne meninger, men er samtidig veldig lettlært.

En av de viktigste tingene jeg prioriterer i treningen er at hunden engasjerer seg i det jeg tar initiativ til. I begynnelsen skal det være enkelt for hunden å velge rett. Det skal lønne seg å gjøre som jeg vil sånn at hunden ser en egenverdi i å gjøre det jeg vil.

Så snart hunden forstår hva jeg vil at den skal gjøre, gir jeg den små utfordringer. Nå blir det litt vanskeligere å velge det jeg vil, men gjennom å øke kriteriene i små trinn av gangen klarer hunden likevel å lykkes. Et eksempel på dette er apporten. Det er jo ikke sånn at hunden plutselig ikke har lyst til å apportere på fjellet – gjennom å først bygge opp hundens motiviasjon for å gripe, bære og avlevere og være tydelig med at det får slippe på takk og bare da, så kan jeg tidlig forberede den til å utføre oppgaven selv om det er noe annet som lokker. En fin valpeøvelse er å lære den å gripe og holde en gjenstand når den helst kunne tenke seg å løpe til en matskål og spise. Gjennom å dele opp øvelsen forstår hunden nøyaktig hva den skal gjøre. I begynnelsen av filmen får Alot gripe en dummy for å få værsågod til skålen. Når dette fungerer får hun gripe og avlevere til handa. Hunder lærer fort og jeg unngår å gjenta eksakt samme trinn for mange ganger. Små variasjoner og å øke krava ofte og i små trinn gjør at du har progresjon i treningen og du får generalisert øvelsene på kjøpet.

Filmen viser også begynnelsen på kommandoen ”ut” – at jeg kan sende hunden videre ut på en rett linje for å hjelpe den til å finne apporten. Dette er kjekt å ha både på land og vann når du vet hvor fuglen ligger, men ikke hunden. Samtidig som at det er en god måte å bygge opp samarbeidet.

Å kunne gå fot (på plass) er en viktig ferdighet om du har vorsteher. Verdens beste renrasa trekkhund på korte distanser blir ellers slitsom å leie i bånd. Jeg har nesten ikke trent på å gå fot på appellbanen, dette er noe jeg jobber med i korte økter på tur, på jorder og i skogen. På tur ønsker jeg at hunden er mer avslappet og går lenger bak meg. Filmen viser mer ”appellbanefot” med kontakt og utstråling.

Siste klippet i filmen viser en liten test av sittkommando under lek med andre hunder. Dette trener jeg mest ute på tur når hun ikke er i ”treningsmodus”. Om du allerede har kontakt med hunden, så trenger du jo ikke noen avstandssitt. For meg består sitten av tre deler: 1) Reagere på kommando og avbryte det den holder på med, 2) sette seg ned raskt og 3) bli sittende til jeg kommer frem til den, tar fysisk kontakt og løser ut med et frisignal.

Om du har fuglehund eller andre raser og ønsker å bygge opp et godt belønningssystem, få struktur på trening og hverdag for å bygge opp et godt samarbeid og få en lydigere hund, så sjekk ut onlinekurset Samarbeid og kontroll som starter 27. juli her på denne siden. Når du går onlinekurs kan du trene hjemme når det passer deg, filme din trening og få personlig feedback.

Om du har fuglehund og vil jobbe med positive metoder, så holder jeg et grunnkurs i Stockholm på Canis ClickerCamp 17.-18. august, samt et fuglehundkurs med fokus på ro i oppflukt samme sted den 19.-20. august.

Å veksle mellom atferder

Når du trener med belønningsbaserte metoder er det ikke noe alternativ å gjøre hunden ettertenksom ved å bruke aversiver. Det er bedre måter å lære hunden å bruke hjernen, å virkelig høre etter hva du sier, og å unngå tjuvstarter og holde stressnivået på et passe nivå.
Å variere hvilken kommando du gir på en uforutsigbar måte gjør at du beholder initiativet i treningen.

Derfor lærer jeg hunden flere forskjellige belønningsord. Det er ikke bare praktisk i treningen at hunden vet hvilken belønning den kan forvente seg og når, det er også en måte å utvikle et bra samarbeid med hunden min der hunden spør meg om hva som skal skje. En annen fordel er at det er bra stimuluskontrolltrening.

Når hunden kan de forskjellige kommandoene og belønningsordene, tester jeg hundens forståelse ved å gi den kommandoen som hunden ikke forventer seg. Tjuvstarter eller gjetting skal ikke lønne seg.

Eksempler på belønningsord og kommandoer brukt i filmen:

”Værsågod” – Godbit fra skål
”Ja” – ta leke fra handa
”Fri” – Bryt en bli-posisjon
”Takk” – Slipp leka
”Ta den” – ta leke fra bakken
”Ut” – ta leke fra bakken 180 grader bak deg

Å veksle mellom atferder og mange andre tips om hvordan du kan bygge opp en bra samarbeid i trening og hverdag får du i det nye onlinekurset Samarbeid og kontroll som starter 1. november.

Fuglehundkurs utenfor Bergen

Den 31.mai til 1. juni holder Thomas kurs i belønningsbasert fuglehundtrening hos Fjellanger Hundeskole.

Hovedbudskapet med dette kurset er at det er lettere å dressere en fuglehund som ser en egenverdi i for eksempel apport og sitt (ro i oppflukt), enn en som ”bare gjør det for at jeg sier det”.
Selvsagt skal hunden høre etter når det får en kommando, men om motivasjonen for atferden kommer av at det lønner seg å gjøre som den får beskjed om fordi det kan føre til tillatelse til videre jakt eller en annen belønning, så får vi hunder som både kan og vil høre.

I løpet av kurset kommer du til å lære hvordan du lærer hunden å utføre atferder på eget initiativ for å fortjene en belønning og hvordan du bygger opp et belønningssystem der forstyrrelser snus til å bli potensielle belønninger.

Mandag 2. juni blir det mulighet for å prøve ut dette belønningssystemet under trening på brevduer hos Astrid Ellefsen.

1-årig trenerutdannelse 2014 for fuglehunder i Stockholm

Dette er et kurs for deg med fuglehund som vil trene opp hunden med belønningsbaserte metoder.

Vi går på dybden i hundetreningen. I løpet av 8 helger kommer vi til å gå gjennom alle ferdighetene fra grunntrening til trening på fugl. Det kreves ingen forkunnskaper av hunden, men det forventes at du som trener jobber mye med hunden mellom samlingene og har en genuin interesse for belønningstrening. Som alltid er det tett oppfølging og små grupper. Kurset arrangeres i regi av Canis avd Stockholm.

Les mer om trenerutdannelsen her.

120517-1paxrype

paxastand

katorre

 

090720.jpg