månadsarkiv: augusti 2007

Herlig solfylt helg!

Publicerat av
Svara

Endelig en helg hjemme med litt tid til alle hundene! Jeg har riktignok jobbet litt, men har hatt trivelig besøk og hatt tid til overs til litt hundetrening. Pavlov har kjørt noen økter med fastbittmelding på ulike figuranter i ulike positurer. Nå begynner han å ta bittet mer selvstendig, så nå jobber vi med å variere figurantenes stilling før vi kan sette det sammen med søket i skogen. Han er fortsatt litt avhengig av hvordan figurantene sitter med hendene, men det begynner å løsne nå. Vi kjørte også en økt lydighet med fokus på lineføring og gå foran i line. Vi har også jobbet med overganger mellom øvelsene, der jeg har kjørt ulike hele øvelser og lagt belønningene på fri ved foten mellom øvelsene.

 

Pi er fortsatt en helt fantastisk valp å jobbe med. Innkallinger fra lek med andre valper, spontane sitter i kast av fugl og de første apportene med fugl går så det suser. Ingen andre valper jeg har hatt lærer så fort, konsentrerer seg så bra og samarbeider så fint som henne. Nå gleder jeg meg til bare til hun våkner i fugl slik at vi kan kjøre på for alvor!

Pax har idag fått en lang sykkeltur og er i storform. Vi kom nettopp hjem fra noen flotte dager med trening på fugl på Saxhytte gård. Selv om jeg iblant kjørte altfor lange slipp, hadde han jevn og fin intensitet i søket og var bunnsolid i fuglesituasjonene.

Pia har mest vært med på tur og posert på bilder.

Svorske jakt- og brukshunder

Publicerat av
Svara

Jeg må si at jeg er en av mange fornøyde fuglehundeiere i Norge. Å eie en stående fuglehund i Norge er ikke noe oppsiktsvekkende eller spesielt. I vårt naboland i øst derimot er det slettes ikke like vanlig med stående fuglehunder, kanskje med unntak av Nordsverige. Mangelen på fjellterreng og vilttettheten i lavlandet gjør at fuglehund ofte er synonymt med en apportør selv om det også finnes en del spaniels. Setterne som finnes er ofte store røde utstillingshunder med masse pels. I visse miljøer er det et visst hysteri omkring stående fuglehunder. Man ansees for å være temmelig spesiell og den velkjente påstanden at ”jakthunder er sååå utrolig spesielle og helt annerledes enn alle andre hunder og må derfor trenes deretter” er utbredt. Derfor er det ganske behagelig å være fuglehundeier i Norge der folk har en temmelig avslappet holdning til det hele og ikke bruker så mye tid og krefter på å stikke nesen sin borti andres hundehold.

Derimot er det noe helt annet å eie en bruksavlet hund i Norge. Har man en schäfer eller malinois fra brukslinjer uten å være politimann, blir man sett på som en særing som har skaffet seg ut grusomt, ekstremt, barneetende monster bare for å skille seg ut fra mengden. For alle ”vet” jo at slike hunder er farlige og er heeelt forskjellig enn alle andre hunderaser. I Sverige, der SBK har lange tradisjoner, er situasjonen den motsatte. Å ha en schäfer er ikke særlig oppsiktsvekkende og selvsagt er det bruksschäfer dersom man vil ha en stabil og sunn hund.

Det skal ikke være lett å være hundeeier  Og kanskje ikke Norge og Sverige er så like som mange skulle tro…

Selvsagt generaliserer jeg grovt og baserer meg kun på mine egne erfaringer med landene, miljøene og rasegruppene. Men hvem gjør ikke det?

Våge utfordre

Publicerat av
Svara

Det blir så tydelig for meg hvor lett vi har for å undervurdere hundenes kapasitet og stagnere i treningen nå som  jeg har begynt å trene en ny valp. Pi-geni har gjort det helt klart for meg at engelsk setter må være blant de smarteste hunderasene. Pelle har nok rett når han sier at setteren lurte oss godt da den fikk oss til å tro at den er dum. Gang på gang blir jeg overrasket over hvor effektivt det er med bra trening.
For meg er bra trening:
1) At vi lar hunden bruke hodet sitt. Tenk over hva du forsøker å lære hunden for hver repetisjon. Hvilken atferd forsterkes/straffes? Evaluer effekten av det du gjør. Hunden har verken bedt om å bo hos deg, om å gå fot på tur eller om å bli din nye prøvehund. Hva tjener hunden på å gjøre rett? Eller ”Make it worthwhile for the animal to play our silly little games” som Bob Bailey sier.
2) Gi hunden et valg!  Denne henger sammen med første punkt. La hunden bruke hodet. Det er helt ok at hunden velger feil iblant. Styr konsekvensene istedet for å styre hunden.
3) Susan har en fin modell som hjelper oss med å sette gode kriterier. I starten skal det være veldig lett å gjøre rett, men ikke helt umulig å gjøre feil. På det midterste stadiet er det omtrent like lett å velge rett som å gjøre feil, og på det siste stadiet er det svært lett å velge feil, og temmelig vanskelig å gjøre rett. Likevel er sannsynligheten stor for at hunden lykkes fordi vi har forberedt den godt.  Hvor lett er det ikke å stagnere på trinn 1 og deretter rive seg i håret eller bli forbanna når ikke hunden funker på nivå 3??
4) For å komme til trinn 3 så må vi våge å utfordre hunden. Og gjør det tidlig! Ha tro på at hunden kan! Ikke la treningen bli forutsigbar, men varier deg så mye som mulig. Det er ikke de store variasjonene, men de små som endres for hver repetisjon som gir hunden forståelsen.
5) Ha en plan B. Hva gjør du om det blir feil? Hvordan kan du styre konsekvensene av hundens valg? Hva koster det å gjøre feil?