Agilitykjeften og en sittende setter

Ok, jeg innrømmer det… Idag har Pavlov og jeg trent agility! (Fornøyd nå, Emelie??) Vi kjørte litt sirkeltrening som oppvarming, utgangsstilling til høyre side på klossen og hoppøvelser. Først litt hoppteknikk over 5 ”grids” og så i ”spindelen” både med et enkelt hopphinder og over oxer. Til min store overraskelse så hadde den langbente hunden ganske bra teknikk over gridsene. Til slutt bygget vi verdi for hopphinder med one jump-øvelser der jeg forflyttet meg ut sideveis og trente på at han skal søke ut mot hinderet. Det var lettere på høyre side, på venstre hånd var han litt mer limt til fotposisjonen. Men det løsnet ganske fort og det tok ikke lang tid før han så ut til å synes at det var moro å søke ut over hinder. Jeg har bestemt med for å bare kjøre med godbiter i begynnelsen og heller få en ettertenksom hund før jeg begynner å kaste leker eller belønne med dralek. For det første så vil jeg ha en ”klok” hund og for det andre syns jeg at det bare er en fordel om det tar litt tid før han blir en manisk Ag-BC. For det tredje så syns jeg godt at han kan springe litt ”langsomt” til å begynne med, for far skal jo henge med også. Jeg kjenner Pavlov godt nok for å vite at gutten kan springe fort!

Pi og jeg har jobbet videre med jaktlydigheten. Målsetningen har vært å få like raske og kontante sitt på avstand som Pax har. Mens Pax alltid har reist fugl for å drepe, så er Pi mer forsiktig. Derfor skal vi prioritere sitt på signal uavhengig av fugl på vingene en stund fremover istedet for å lære henne at fugl i lufta betyr sitt direkte. Da får jeg muligheten til å la henne fortsette noen meter etter oppflukten før jeg stopper henne. Reisen må prioriteres høyere med henne enn med Pax, men dette stiller også høyere krav til en god stopp. Det er mye lettere å stoppe en hund direkte i oppflukten enn om jeg først tillater at hun får gå etter en 3-4 meter. Når jeg har fått en kanonreis er planen å stoppe henne tidligere og tidligere. Nå skal først sitten generaliseres i mange ulike situasjoner og drilles inn på gradvis lenger avstand. Hun begynner å bli ganske bra under søk, men på 50-60 meter og med godlukt i nesa, så stopper hun direkte på signal, men er foreløpig noe treg i sitten. En fin måte å jobbe med sitten er å stoppe hunden mens den er i full fart på vei mot en apport, men dette må ikke overdrives med en forsiktig hund siden man risikerer å få en nølende apportering. Derimot kan man kaste en apport etter at hunden har satt seg og sende hunden på denne om den setter seg bra. På denne måten forebygger du at hunden trekker inn mot deg på stoppsignalet. Viktigst er det å ikke bli forutsigbar, men heller kjøre en masse ulike varianter for å se at hun stopper like bra uansett situasjon.

5 reaktion på “Agilitykjeften og en sittende setter

  1. Duktig du är Thomas som ägnar dig åt rätt sport… 😉

    Fanny – du måste checka in min senaste blogg och ge mig några ord på vägen. I´m in chock. Det handlar om att Raskens omvänt lockande lek går alldeles för bra och Råttans på tok för dåligt. 😉

Kommentera

E-postadressen publiceras inte. Obligatoriska fält är märkta *