Fannys jaktprovsdebut

I lördags blev det äntligen dags för min jaktprovsdebut, efter 10 år med jaktcockrar. Thomas skulle till Norge och hålla kurs och ville gärna att Kat skulle få vara med på säsongens sista jaktprov, som dessutom skulle arrangeras som parsläppsprov. Kat hade 4 förstapris och 3 CK sedan tidigare under säsongen, men behöver CK på parsläppsprov, samt en vinst för att bli jaktchampion. Jag tänkte att det var värt ett försök.

Kat-kärlek

Dagen innan provet tog jag med Kat ut i skogen vid huset och testade lite sök, visselsignaler och dirigering. Det gick ganska bra. På provdagen fick vi sällskap av snälla Åsa som åkte med från Örebro och var moraliskt stöd. Väl på plats visade det sig att ena domaren var sjuk, så det blev enkelsläpp istället för parsläpp. Vi hade startnummer 4.

Första hunden gick i sök länge utan att komma i fågel och publiken var långt efter och såg ingenting. Hund nummer två gick i en annan terräng och fick snabbt fågel på vingarna, som apporterades (dock inte korrekt, så den åkte ut). Hund nummer tre gick ännu kortare och gjorde en korrekt apport – och plötsligt var det vår tur. Fick be domaren att vara väldigt tydlig med instruktionerna eftersom jag aldrig gjort det här förut. Satte igång Kat i sök inne i buskaget och kom sedan ut längs kanten. Plötsligt gick det upp en fasan någon meter ifrån henne och jag visslade stopp. Hon var stadig och fasanen sköts över ett öppet område där hon kunde markera. Hon apporterade fint och fick efter det gå i sök en liten stund till. Sedan fick vi koppla och gå tillbaka till publiken för att vänta på vårt andra släpp.

Av de återstående 6 hundarna gjorde några fina släpp utan att få till apport, ett par åkte ut på att de inte hittade apporter och någon knallapporterade. Sedan började andra släppet med de som inte hade åkt ut i första. Två springrar innan oss såg ut att göra jättefina arbeten. Sedan fick vi gå i närheten av ett område där vi sett säkert 40 fasaner slå sig ner. Det tog inte lång tid innan Kat stötte en fasan inne i buskaget. Den flög långt ut över det öppna fältet där den blev skjuten. Vi fick gå fot en lång sträcka för att komma till platsen för apport, så hon hade inte en chans att markera ens riktningen. Jag fick försöka dirigera henne fram på fältet, över en stig och in i skogen där fasanen skulle ligga framför en sten. Hon kom snabbt ut i rätt område, men fick jobba länge för att hitta fasanen. Jag var väldigt förvånad att vi lyckades få in den, det var verkligen hennes förtjänst. Hon visste precis vad vi höll på med och lyssnade på alla mina signaler samtidigt som hon jobbade självständigt. Efter apporten fick vi gå i sök en stund, och sedan var vi klara.

Kat apportKat apporterar till nervös matte

Hunden efter oss åkte ut eftersom den inte stannade tillräckligt snabbt när den stötte upp några fasaner. Sista hunden, en cocker, fick ett långt släpp för att få visa apport. När alla var klara fick vi äntligen resultatet. Av 10 hundar var det 4 som fick pris och CK. Jag var säker på att vi skulle komma fyra. Men först räknade de upp en springer. Sedan en springer till. Kat och jag kom 2:a och fick fin kritik! Cockern som gick sist vann och blev champion.

Det var roligt att gå på jaktprov med Kat! Hon är så otroligt följsam och lydig, samtidigt som hon verkligen gör sitt jobb i fin stil. Söket och apporteringarna skötte hon på egen hand, samtidigt som hon hela tiden var uppmärksam på var jag var och signalerna jag gav. Riktigt häftigt med en hund som är så komplett och som hjälper en nybörjare som mig att komma igenom ett jaktprov trots en del taktiska missar. Och så har hon ju en duktig tränare också, så jag ska kanske inte ge Kat all cred för resultatet. Min egen insats var nog på sin höjd godkänd.

Første jakten med Alot

SV Alot er nå 8 måneder og har vært med som ”praktikant” på både skogsfugl- og rypejakt. Hun har utviklet seg fint, begynt å jakte bevisst og jaktlysten begynner å våkne mer og mer. Jeg liker å lære hunden de grunnleggende tingene som avstandssitt, innkalling og apportering før jeg tar de med på jakt. I tillegg er det en fordel at hunden tar fast stand, noe som Alot gjør på tamfugl (med tamfugl mener jeg både due og rapphøns/fasan). Samtidig er det litt annerledes å ta stand for vill fugl (rype og skogsfugl) fordi disse artene oppfører seg annerledes. Blant annet er terrenget og dermed vindforholdene mindre forutsigbare i skogen og på fjellet og fuglene kan være mer sky sånn at hunden må ta stand på lenger avstand. Derfor overdriver jeg ikke treningen på rapphøns, men lærer hunden den grunnleggende lydigheten og lar den deretter skaffe seg verdifull erfaring i skog og fjell.

Nivået på lydigheten og jaktlyst utvikler seg ofte i etapper, men min ambisjon er å holde en god balanse mellom disse under unghundens oppvekst. Hvis man trener mye lydighet i fjellet eller skogen (tørrtrener innkalling og sitt) kan du hemme hunden i søket sitt sånn at den ikke slipper seg helt løs. Derfor sier jeg minst mulig til hunden i fjell og skog før den virkelig søker bevisst og fart og søksbredde er på plass.

En ting jeg har gjort annerledes i treningen sammenlignet med mine tidligere fuglehunder, er å lære henne å sette seg i skuddet. I den perfekte verden så skyter du på sitt, enten at hunden setter seg selv når fuglen går eller at setter seg på kommando eller fløyte. Er du på jakt med unghund, så er det ikke alltid slik virkeligheten ser ut. Da er det suverent om hunden setter seg i skuddet. Dette har være det beste jeg har lært henne – hun satte seg ned på alle skudd! Det gjør at jeg kan konsentrere meg om jakta og at hunden fikser sin del av oppgaven selv.

Å lære inn at skudd betyr sitt gikk utrolig fort. Da hun var yngre valp klappet jeg i hendene istedet for å skyte inntil jeg var sikker på at hun ikke skulle bli skremt av skuddet. Her kommer en liten film av innlæringen:

Som alltid går jeg opp til hunden og tar fysisk kontakt med den før jeg løser den ut for å enten utrede eller apportere. Jeg bryter atferdskjeden etter sitten for å unngå for sterke forventninger om apportering, og jeg begrenser antallet apporter før forventningen blir for stor.

Alot fikk apportere noen fugler, derav noen i situasjoner der hun selv var involvert, og iblant fikk hun gjøre rene apportsøk. Jeg har lært henne å komme tilbake og levere i min hånd, hvilket hun håndterte helt utmerket.

Alot1500929

Avlevering til handa

Alot150930

En avgjørende ting for å lykkes enten med grunndressuren for fuglehunder eller med hverdagslydigheten, er at hunden lærer å engasjere seg i én atferd av gangen og gjøre denne ordentlig, og ikke bytte atferd på eget initiativ før jeg gir beskjed om det. Min klare oppfatning er at hunder gjør det vi har lært dem så lenge vi har forklart hva vi vil på en tydelig måte.

Alt dette, inkludert å plukke opp og levere i handa og avstandssitt kan du lære om på onlinekurset Samarbeid og kontroll som starter den 19. oktober. Uansett om du har fuglehund eller andre raser og ønsker å få et bedre samarbeid og bedre kontroll i hverdagen eller konkurranseringen så passer dette kurset perfekt. Klikk på lenken for å lese mer.

Er positiv hundetrening fri oppdragelse?

En vanlig misforståelse er at man enten er “snill” eller “positiv” og kjører noe slags fri hundeoppdragelse eller så er man “tydelig” eller “konsekvent” og dermed streng og hard mot sin hund. En tenkbar kilde til denne misforståelsen kan være den kontraproduktive polariseringen mellom forskjellige skoler i hundeverdenen der fokus ligger på å snakke om hva andre gjør feil. Det er mer konstruktivt å sette seg inn i hva som kjennetegner god og målretta trening uavhengig av gren eller metode.

Et godt samarbeid mellom hund og fører i hverdagen er grunnlaget
Dette samarbeidet bygger på at hunden jobber for å oppnå belønninger og jeg investerer i å utvikle et bredt spekter av gode belønninger. Hunden skal lære å engasjere seg og ta initiativ for å fortjene belønningene. Hunden skal tigge om å få jobbe, det er ikke jeg som skal be hunden om å gidde å engasjere seg. Samtidig lærer jeg hunden at den skal engasjere seg i det jeg vil, når jeg vil det – fordi det lønner seg. Hunden skal ikke jobbe med meg når den har lyst, men fordi den har lyst.

Derfor er jeg oppmerksom på alle situasjoner der hunden sier “vil ikke, gidder ikke” – og lærer den at hvis jeg har bestemt meg for noe, så blir det sånn. Hundens atferd i disse situasjonene er viktig informasjon til oss – som hundetrenere burde vi bli glade for denne informasjonen. Det er informasjon om at atferden vi ønsker av hunden ikke er sterk nok eller verdifull nok for hunden, ikke godt nok generalisert, eller rett og slett at vi ikke har lært hunden at det er jeg som sier ifra når hunden får avslutte en atferd og påbegynne neste.

Med de fleste hunder havner man av og til i situasjoner der hunden kunne tenke seg å gjøre noe annet enn det vi vil. Det kan for eksempel være at valpen heller vil ha godbitene enn å leke med meg, eller at den er så het på ballen at den ikke har “tid” til å jobbe for godbit. Det kan være at hunden vil hilse på en annen person istedet for å leke med meg. Det kan være hunden som vil tjuvstarte til avstandsbelønningen. Det kan være at hunden ikke har tid til å komme å innkalling fordi den er veldig opptatt med noe annet morsomt. Det kan være lydighetshunden som ikke har tid til å gå fot fordi den er så gira på å løpe til ruta. Det kan være retrieveren som heller vil gå fot med skytteren (det er jo denne som går med en klikker kaliber 12 og sørger for at belønningene detter ned fra himmelen) enn med føreren. Det kan være fuglehunden som heller vil jakte enn å apportere utlagt kaldvilt.

Så hva gjør jeg når hunden heller vil gjøre noe annet enn det jeg vil at den skal gjøre?
Det viktigste er at vi gjør noe og gjør det med god timing. Vi må reagere umiddelbart og ha en plan B i bakhånd. Hva du gjør konkret når hunden sier “vil ikke, gidder ikke” kommer an på situasjonen, hundens attityd og treningsnivå. På samme måte som forskjellige belønningstyper utløser forskjellig aktivitetsnivå og følelser hos hunden, så utløses forskjellige følelser hos hunden avhengig av måten vi avbryter en uønsket atferd. Av og til vil vi at hunden blir litt fandenivoldsk når den ikke får belønning og dermed engasjerer seg mer, tar i og skynder seg, andre ganger vil vi at hunden roer seg ned, behersker seg, konsentrerer seg bedre og blir mer ettertenksom.

IMG_2086

Vår innstilling
Vår egen innstilling er veldig viktig. Vær sta (tenk: “aldri i livet om du får det du vil ha før du har gjort det som jeg vil, jeg har hele dagen på meg”) og vær glad for muligheten til å lære hunden at det bare lønner seg å gjøre som du vil. Hold følelser som frustrasjon, skuffelse og irritasjon borte (ville du jobba med glede for en sjef som er irritert og skuffa over deg?), ha en leken innstilling og fokuser mer på hva du selv gjør enn på hva du synes at hunden burde/skal gjøre (f.eks: “haha, jeg vant leken selv).
Klarer du ikke dette, avbryt treningen, sett bort hunden og ta en kopp kaffe og matbit istedet. Koffeinmangel, lavt blodsukker, søvnmangel eller dårlig humør er ikke forenlig med god hundetrening. 🙂

Hundens prioriteringsliste
For å få oversikt hva du trenger å jobbe med, hvilke ønskede og uønskede atferder hunden gjør i forskjellige situasjoner, kan du skrive hva hunden liker å gjøre i prioritert rekkefølge, om det er en ønsket eller uønsket atferd, samt hva hunden må gjøre for å få lov til utføre atferden. Og hvis det er en uønsket atferd, hva vil du at skal hunden gjøre istedet?
Deretter jobber du med å forsterke de svake (men ønskede atferdene) og dempe de uønskede atferdene. Mange ganger er det atferder som er ønsket i en situasjon, men uønsket i en annen (feks apportere på kommando, ikke på skuddet eller hilse på folk er greit i visse situasjoner, men å løpe frem til folk i tide og utide er ikke greit). Da kan du bruke en kommando om å utføre atferden som belønning for at hunden venter eller engasjerer seg i det du vil først.

Kurset Samarbeid og kontroll
På kurset “Samarbeid og kontroll” får deltakerne i oppgave om å jobbe aktivt med denne prioriteringslista. Vi kan tenke oss drømmehunden som bare har ønskede atferder høyt oppe på lista, mens de uønska atferdene ligger lengst ned. Vi jobber med forskjellige teknikker for å bygge opp de ønskede tinga og redusere de uønskede. Av og til må vi rett og slett stoppe hunden fra å gjøre uønskede ting, men vi kommer veldig langt med å fokusere på hva vi vil at hunden skal gjøre og være bevisst på å ikke la hunden utvikle de uønskede sidene.

Her er noen tilbakemeldinger fra deltakere på onlinevarianten av “Samarbeid og kontroll”.

“Sender med min nye prioriteringsliste. Den har jammen forandret seg!

Må ærlig innrømme og si jeg har ikke tenkt på den mens vi har trent og jobbet med oppgavene fra deg. Det var morsomt å ta den fram igjen og tenke tilbake på hva jeg startet med. Ser faktisk en stor framgang hos oss. Det som var spesielt for meg (oss) var aggressiviteten mot andre hunder. Etter hvert som jeg skrev om på lista, så forsvant den faktisk lengre og lengre ned på lista”

(Schäfer-eier)

“Her kommer status på min prioriteringsliste

Det har skjedd noen forandringer på lista ja. En av mine høyeste ønsker som var en mer konsentrert hund under trening har forbedret seg veldig. Det samme at han kommer tilbake til meg med leker etc når disse kastes under lek. Samtidig som dette har økt har det at han springer bort til andre hunder avtatt.”

(Retriever-eier)

“Jag tycker jag fått hjälp med en plan och jättebra att denna kursen pågått så länge. Det har hjälpt mig att vara konsekvent och kännt mig lite säkrare på vad jag skall träna på.”
(Border collie-eier)

Den 27. juli starter neste runde av onlinekurset “Samarbeid og kontroll”. Jeg har også holdt kurset som foredrag eller helgekurs for eksterne oppdragsgivere. Ta kontakt for å booke et skreddersydd opplegg i 2016.

SV Alot 4 mnd

Alot er nå 4 måneder og vi har så smått begynt å trene på sånt som jeg synes er viktig at en fuglehund skal kunne når den blir stor. De fire øvelsene som skal skal fungere er apport, innkalling, sitt og å gå fot. Alot er en veldig trygg valp med fantastisk fin mentalitet. Hun er en liten dame med egne meninger, men er samtidig veldig lettlært.

En av de viktigste tingene jeg prioriterer i treningen er at hunden engasjerer seg i det jeg tar initiativ til. I begynnelsen skal det være enkelt for hunden å velge rett. Det skal lønne seg å gjøre som jeg vil sånn at hunden ser en egenverdi i å gjøre det jeg vil.

Så snart hunden forstår hva jeg vil at den skal gjøre, gir jeg den små utfordringer. Nå blir det litt vanskeligere å velge det jeg vil, men gjennom å øke kriteriene i små trinn av gangen klarer hunden likevel å lykkes. Et eksempel på dette er apporten. Det er jo ikke sånn at hunden plutselig ikke har lyst til å apportere på fjellet – gjennom å først bygge opp hundens motiviasjon for å gripe, bære og avlevere og være tydelig med at det får slippe på takk og bare da, så kan jeg tidlig forberede den til å utføre oppgaven selv om det er noe annet som lokker. En fin valpeøvelse er å lære den å gripe og holde en gjenstand når den helst kunne tenke seg å løpe til en matskål og spise. Gjennom å dele opp øvelsen forstår hunden nøyaktig hva den skal gjøre. I begynnelsen av filmen får Alot gripe en dummy for å få værsågod til skålen. Når dette fungerer får hun gripe og avlevere til handa. Hunder lærer fort og jeg unngår å gjenta eksakt samme trinn for mange ganger. Små variasjoner og å øke krava ofte og i små trinn gjør at du har progresjon i treningen og du får generalisert øvelsene på kjøpet.

Filmen viser også begynnelsen på kommandoen ”ut” – at jeg kan sende hunden videre ut på en rett linje for å hjelpe den til å finne apporten. Dette er kjekt å ha både på land og vann når du vet hvor fuglen ligger, men ikke hunden. Samtidig som at det er en god måte å bygge opp samarbeidet.

Å kunne gå fot (på plass) er en viktig ferdighet om du har vorsteher. Verdens beste renrasa trekkhund på korte distanser blir ellers slitsom å leie i bånd. Jeg har nesten ikke trent på å gå fot på appellbanen, dette er noe jeg jobber med i korte økter på tur, på jorder og i skogen. På tur ønsker jeg at hunden er mer avslappet og går lenger bak meg. Filmen viser mer ”appellbanefot” med kontakt og utstråling.

Siste klippet i filmen viser en liten test av sittkommando under lek med andre hunder. Dette trener jeg mest ute på tur når hun ikke er i ”treningsmodus”. Om du allerede har kontakt med hunden, så trenger du jo ikke noen avstandssitt. For meg består sitten av tre deler: 1) Reagere på kommando og avbryte det den holder på med, 2) sette seg ned raskt og 3) bli sittende til jeg kommer frem til den, tar fysisk kontakt og løser ut med et frisignal.

Om du har fuglehund eller andre raser og ønsker å bygge opp et godt belønningssystem, få struktur på trening og hverdag for å bygge opp et godt samarbeid og få en lydigere hund, så sjekk ut onlinekurset Samarbeid og kontroll som starter 27. juli her på denne siden. Når du går onlinekurs kan du trene hjemme når det passer deg, filme din trening og få personlig feedback.

Om du har fuglehund og vil jobbe med positive metoder, så holder jeg et grunnkurs i Stockholm på Canis ClickerCamp 17.-18. august, samt et fuglehundkurs med fokus på ro i oppflukt samme sted den 19.-20. august.

Fuglehundkurs utenfor Bergen

Den 31.mai til 1. juni holder Thomas kurs i belønningsbasert fuglehundtrening hos Fjellanger Hundeskole.

Hovedbudskapet med dette kurset er at det er lettere å dressere en fuglehund som ser en egenverdi i for eksempel apport og sitt (ro i oppflukt), enn en som ”bare gjør det for at jeg sier det”.
Selvsagt skal hunden høre etter når det får en kommando, men om motivasjonen for atferden kommer av at det lønner seg å gjøre som den får beskjed om fordi det kan føre til tillatelse til videre jakt eller en annen belønning, så får vi hunder som både kan og vil høre.

I løpet av kurset kommer du til å lære hvordan du lærer hunden å utføre atferder på eget initiativ for å fortjene en belønning og hvordan du bygger opp et belønningssystem der forstyrrelser snus til å bli potensielle belønninger.

Mandag 2. juni blir det mulighet for å prøve ut dette belønningssystemet under trening på brevduer hos Astrid Ellefsen.

1-årig trenerutdannelse 2014 for fuglehunder i Stockholm

Dette er et kurs for deg med fuglehund som vil trene opp hunden med belønningsbaserte metoder.

Vi går på dybden i hundetreningen. I løpet av 8 helger kommer vi til å gå gjennom alle ferdighetene fra grunntrening til trening på fugl. Det kreves ingen forkunnskaper av hunden, men det forventes at du som trener jobber mye med hunden mellom samlingene og har en genuin interesse for belønningstrening. Som alltid er det tett oppfølging og små grupper. Kurset arrangeres i regi av Canis avd Stockholm.

Les mer om trenerutdannelsen her.

120517-1paxrype

paxastand

katorre

 

090720.jpg

Å fly med hund

Paxa har blitt med meg til Finnmark for å hjelpe til på kurs i helgen og imorgen skal vi ut og se om vi finner ryper. Det var hennes andre flytur (første gangen var hun 8 uker og satt i en bag i kabinen). Dette var første gang hun skulle reise i bur i lasterommet.

På bussen fra parkeringen til terminalen.

Rask lufting før innsjekking.

Om man reiser med hund så må man sjekke inn i skranken for å hente boardingpass. Vi hadde betalt både reisen og for hunden på forhånd. Paxa fant en kompis på sin egen alder i køen.

Deretter må man levere hund og bur som spesialbagasje og stå i en kø til.

Paxa tar det hele med stor ro.

Hunden må vente i buret på en trillevogn til noen henter den for å laste den på flyet. Paxa venter sammen med en kompis som skulle til Ungarn, mens jeg gikk gjennom sikkerhetskontrollen.

Betryggende å se at Paxa ble lastet på rett fly.

Framme i Kirkenes etter mellomlanding i Tromsø. Det var godt å komme ut og tisse etter 3,5 times reise. Paxa var like glad som vanlig. Å reise med fly er ikke så forskjellig fra å kjøre bil.

Cockerträning i Wales

Imorse passade vi på att träna vallning så fort solen gick upp, för resten av förmiddagen tillbringade vi ihop med tre bruna cockrar och Peter och Margaret Jones (kennel Maesydderwen). Jätteintressant att se på cockrarna och träningen. Speciellt spännande att Peter, som är så framgångsrik, inte har några speciellt bra förutsättningar i jämförelse med många andra. Han bor i ett vanligt litet hus på en gata med många andra. Han åker många gånger i veckan ganska långt till allmän mark där han har tur om han stöter på någon enstaka kanin. Det kräver engagemang och uppfinningsrikedom och det var naturligtvis väldigt inspirerande för oss. Det är lätt att klaga på dåliga träningsmöjligheter. Jag önskar att jag hade tid att hålla på med alla hundsporter som fascinerar mig. Cockerjakt är absolut en sådan, det är något alldeles speciellt med en cocker i sök. Det ska bli spännande att följa Thomas och Kat under grundträningen!

Fuglehundsamling

Forrige uke hadde vi en trivelig fuglehundsamling i Trøndelag med gode, faglige diskusjoner og litt trening. Alltid veldig hyggelig med nye bekjentskaper som deler samme hundesyn.  Jeg passet også på å ta apportbeviset med Pi før vi debuterer i AK.

Nå ser jeg frem til høstjakten i fjellet. Her kommer et lite bilde av gjengen:

090720.jpg

Da var prøvesesongen over

for denne gang. Jeg stilte Pi på hennes siste UK start på Geiloprøven i helgen. Til høsten går hun i AK (hunder over 2 år). Det var nesten 170 påmeldte hunder på venteliste selv om det var ute 10 partier hver dag, og vi kom bare med på søndagen.

Det har vært en snørik vinter i fjellet med tungt føre, så Pi har ikke fått vist hvordan søket hennes har utviklet seg. Når man har unghund så veksler gjerne tankene mellom at man har lagt på for mye kontroll og lydighet og gitt hundene for lite frihet i fjellet med det resultat at man har en lydig hund som ikke jakter intensivt og bevisst nok, til at man skulle ønske man hadde trent mer lydighet og kontroll. Modning og utvikling av jaktlysten er jo individuell, så det gjelder at man tilpasser opplegget til individet. Jeg liker å få hundene lydige i fugl i kontrollerte former før jeg slipper de i fjellet. Tidlig i fjor høst hadde Pi et relativt trangt søk med tett reviering og (nesten for) bra kontakt. Men det var bra flyt i søket. Utover høsten har vi bare gått i fjellet og i skogen og trent fysisk uten å bruke så mye tid på støkktrening og lydighet etc.

Jeg var derfor godt fornøyd med Pis utvikling og hennes prestasjoner i helgen. Første slipp var det på turboføre. Hun gikk i meget god fart, stil og aksjon et velanlagt søk i god kontakt. Revierte anvist terreng i store fine slag. Når solen varmet opp skaren og føret ble løsere, senket hun farten noe, men gikk seg opp igjen og sto på hele dagen. Dessverre tok vi ikke vare på den ene sjansen vi hadde. I sterk motvind støkker makker ryper i et område der også Pi befant seg. Gledelig var dog at Pi var rolig på signal mens makker tok seg en tur etter rypene. Litt synd selvfølgelig at hun ikke festet stand på rypene, men det er ikke lett i sterk vind når luktstrålen sannsynligvis er svært tynn og hunden må treffe helt rett for å få ferten. Selv om resultatene uteble, er jeg fornøyd med prestasjonene og balansen mellom jaktlyst og lydighet. Karakterer 5-4-6-4-4-4. (Mer om det karaktersystemet og hva det betyr her.)

pifinn.jpg

Et gammelt bilde av Pi som får meg til å lengte til høsten!

Gratulerer så mye til Astrid med KML Blink som fikk en meget velfortjent 2.AK i helgen. Med noen små minus valgte dommerne å holde inne den øverste premien, men den vet jeg kommer ved en senere anledning! Blink fikk en strålende, men noe kreativ kritikk som jeg ikke fikk legge ut her, men kanksje den dukker opp på NMLKs sider etter hvert.