BARF - Biologically Appropriate Raw Food

eller

Bone And Raw Food

Tekst: Thomas Stokke (C) 2005

Hvordan fore hunden på en forsvarlig måte med rå mat slik at vi er sikre på at den får alt den trenger?

Stadig flere ønsker å lage hundens mat selv. En del hunder fungerer ikke tilfredsstillende på det foret de spiser, og mange hunder blir for fete. Mange hunder sliter med dårlig tannhygiene, overvekt, problemer med immunforsvaret eller allergier, fylte analkjertler og de går stadig sultne, også rett etter et måltid.

Mange hundeeiere vil ha full kontroll på hva hunden får i seg og ønsker å skaffe råvarene selv. På denne måten vet du konkret hva "slakteavfall" eller "animalske produkter" betyr. Er det kyllingvinger, rent kjøtt, eller bare bindevev og fjær? Hvor kommer produktene ifra? Er de varmebehandlet, tilsatt konserveringsmidler eller hvilke prosesser har de gjennomgått?

Men før en setter i gang foringen med hjemmelaget hundemat, er det viktig å tilegne seg litt grunnleggende kunnskap om foring. Ofte fremstilles det som en umulig oppgave for en vanlig hundeeier å lage maten selv, men i virkeligheten er det ganske enkelt. I denne artikkelen skal jeg ta for meg de grunnleggende prinsippene for foring med rå mat slik at du er sikker på at hunden får i seg alt den trenger.

Rått eller kokt?

Koking dreper parasitter og bakterier og gjør maten mer holdbar. Dette er de beste argumentene for å koke maten. Dessverre ødelegger varmebehandling vitaminer, antioksidanter og enzymer. Langvarig koking kan redusere verdien av proteinene. Varmebehandlede bein blir sprø slik at de splintrer seg og kan være farlig for hunden. Så lenge kjøttbein er rå, så kan hunden spise alle typer! Hundens fordøyelsessystem er laget for å håndtere rå mat. Tennene er laget for å knuse bein og rive opp kjøtt i passende biter. Hundens mage- og tarmsystem er skapt for å håndtere fersk, rå mat, jord og vominnhold og avføring fra andre dyr. Husk at hunden er et altetende rovdyr som gjerne spiser åtsler om den gis muligheten. Om en ikke liker at hunden eter hestemøkk eller kuruker, kan den heller spise grønnsaker, overmoden frukt og yoghurt. For at næringsstoffene i hele rå grønnsaker skal bli tilgjengelige for hunden må de behandles. Koking er en måte å gjøre det på, men om grønnsakene finhakkes i kjøkkenmaskin eller juicer får en alle fordelene til den rå maten.
Hygiene er selvsagt viktig når en håndterer rå mat. En kjent hundekjører og friluftskar har uttalt at det burde følge en fryseboks med alle valper som leveres. Rå mat bør lagres dypfryst. Utstyr som fjøler, kniver, økser og skåler bør vaskes grundig om en ikke har et eget forkjøkken.

Hva kan jeg gi hunden min - vanlige formidler til hund




Kjøttbein
Rå bein inneholder 8 av hundens 9 essensielle aminosyrer, den siste finnes det masse av i kjøtt. Om du forer hunden med rå kjøttbein, så kan du være trygg på at den får dekket sitt proteinbehov. Kjøttbein bør først og fremst være myke, spiselige bein som består av omtrent halvparten kjøtt og halvparten bein. Så lenge beina er rå kan hunden spise alle typer. Kylling og kanin har fine, myke bein.

I tillegg kan hunden av og til få store harde bein for kosens skyld. Bein fra gamle dyr er hardere og mindre næringsrike enn bein fra unge dyr. Store mengder harde bein sliter på tennene og kan føre til tannskader hos hunder med dårlige tenner. En del hunder kaster opp igjen visse typer bein. Det er helt naturlig for hunder å sluke maten en gang for deretter å kaste den opp og spise den en gang til fra tid til annen. Ikke fjern oppkast straks, la hunden få tid til å bli ferdig med "måltidet". (Gjentatt oppkast over tid er selvsagt noe helt annet. I så fall ringer du dyrlegen.)

Kjøtt
inneholder alle de essensielle aminosyrene. Lyst kjøtt fra kylling og svin inneholder noe mindre protein, men mer essensielle fettsyrer, enn fårekjøtt og storfekjøtt. Kjøtt er ikke et komplett formiddel og det er katastrofalt feil å kun fore med kjøtt. Kjøtt mangler viktige næringsstoffer som blant annet kalsium, jod og C vitamin. En diett utelukkende eller overveiende er basert på kjøtt vil gi altfor store doser av protein og fosfor. En voksen hund vil kunne få kroniske nyreproblemer og mangelsykdommer, mens valper vil etter få uker få vekstforstyrrelser og skjelettlidelser. Som en mindre del av en sammensatt diett basert på rå kjøttbein er kjøtt et utmerket formiddel til hund.

Fisk
Fiskekjøtt er en fin fett- og proteinkilde. Både kjøttet (til hovedsakelig fete laksefisker) samt innmaten (først og fremst til en del sildefisker og noen ferskvannsarter) inneholder tiaminase, og bør ikke gis i store mengder.

Innmat
Indre organer er svært næringsrike og ofte det første ville hundedyr spiser når de har drept et større bytte.
Lever brukes nok mest til hund og inneholder en rekke viktige vitaminer, spesielt vitamin A og B. I tillegg er lever en fin kilde for mineralene Zn, Mg, Se og Fe. Det er også en høyverdig proteinkilde og inneholder både omega 3 og 6 fettsyrer.
Andre organer som er bra hundemat er vom, nyrer, hjerner, hjerter og tunger. Med tanke på parasitter bør innmat skaffes fra leverandører som kontrollerer varene.

Egg
er den perfekte proteinkilden. Rå eggehvite inneholder enzymhemmere som hindrer spaltingen av protein og avidin som hemmer opptaket av biotin. Dette byr imidlertid ikke på nevneverdige problemer, men vil man spare på proteinet, så kan eggene bløtkokes slik at eggehviten denatureres.

Grønnsaker
Ville hundedyr spiser også grønnsaker når de fortærer sine byttedyr helt eller delvis. Fiber er viktig for optimal tarmhelse og grønnsaker er en unik fiberkilde. Grønnsaker inneholder også omega 3 fettsyrer, vitaminer, antioksidanter og enzymer. Grønne bladrike planter som for eksempel spinat, brennesle, kål, brokkoli, salater er det beste. Bruk gjerne også gulrot, rødbeter og andre rotfrukter.

Frukt inneholder mest vann, men også A og C vitamin og løselige karbohydrater. Hunden kan spise alle typer frukt. I likhet med grønnsaker må frukten finhakkes for å gjøres tilgjengelig for hunden. Overmoden frukt egner seg best som hundemat, men unngå råtten eller muggen frukt. Frukt kan gjerne brukes for å regulere avføringens konsistens om hunden skulle bli altfor treg i magen etter et måltid med store mengder bein.

Melkeprodukter
er fine proteinkilder. Produkter som Cultura, Biola og Yoghurt inneholder i tillegg gode bakterier for mage-/tarmsystemet. Noen hunder utvikler laktoseintoleranse om de ikke har fått melkeprodukter jevnlig fra valpestadiet. Bruk melkeprodukter av typen naturell og gjerne fettfattige produkter. Unngå variantene med fruktsmak og lignende, de er fulle av tilsatt sukker.

Tilskudd
Gunstige tilskudd er blant annet vitaminer, ølgjær, yoghurt, algetilskudd ("kelp powder"), fiskeolje og hvitløk.

Middagsrester, ris, brød og andre kornprodukter?
Ja, av og til og i mindre mengder, men ikke som hovedformiddel. Vær oppmerksom på at brød og middagsrester virker fetende. Grovt og helkornbrød er bedre enn hvitt brød.

Grunnprinsipper og balanse

Gjør det enkelt! BARF har et enkelt grunnprinsipp og ingen slaviske oppskrifter. Verken ville hundedyr eller mennesker spiser for å oppnå en perfekt daglig balanse. Balansen kommer over en periode på 1-3 uker. Variasjon er viktig. Hunden behøver ikke spise alle de nevnte formidlene eller tilskuddene hver eneste dag, men et variert utvalg over en periode på noen uker. Om du holder deg innenfor grunnprinsippene under, så er det stort slingringsmonn når det gjelder daglig sammensetning og oppskrifter.

Hvor mye mat?

Valper: Start med ca 10 % av kroppsvekten, se hvor mye hunden spiser i raskt tempo. Gi 2/3 av det den spiser med god appetitt. Valper skal ikke være lubne og småfete, det er en unødvendig belastning på en uferdig kropp. Alle hunder bør holdes slanke og lette i kroppen. Hunder i vekst må fores restriktivt. De bør ikke fores så sterkt at de vokser med maksimal veksthastighet.
For både voksne hunder og valper gjelder det å se på, ta på og veie hunden for å finne dens idealvekt. Tilpass foringen fra dag til dag slik at hunden ser ut slik du vil ha den. Ta gjerne kontakt med en fornuftig veterinær om du trenger hjelp til dette. (Ikke hør på råd fra utstillingsdommere!)
Øk foringen enten i mengde eller energiinnhold ved mye aktivitet. Det samme gjelder ved varme eller kulde (gjelder hunder som bor ute).
Ved liten aktivitet, skade- eller hvileperioder gir du mindre for.
Ikke ha faste rutiner og ikke vær redd for å faste en voksen frisk hund. De fleste hunder blir mye mettere og trenger færre måltider etter overgangen til BARF.

Overgangen til rå mat

I prinsippet er det to måter å gå over til rå mat. Enten ved en gradvis overgang eller brått. Selv har jeg aldri hatt problemer med å bytte over natten. Hunder som er spesielt følsomme i magen kan det være greit å blande gradvis inn større og større mengder av det nye foret. Men det viser seg imidlertid at enkelte hunder ikke tåler kombinasjonen av tørrfor og rå kyllingvinger og får diaré. Da er det bare å kutte tørrforet tvert.
Noen hunder er småspiste og ikke vant med rå mat. I de fleste tilfeller er det enklest å fjerne maten etter 5 minutter og vente til et halvt eller et helt døgn før du tilbyr den samme typen mat igjen. Ikke la hunden trene deg til stadig å tilby mer velsmakende mat.

Hva skal hunden ikke spise?


Alternativer
Om en av noen årsak ikke kan eller vil gi grønnsaker, kan dette erstattes med 10-15% tørrfor. Om en av noen årsak ikke kan eller vil gi bein, kan hunden fores på kjøtt eller vom samt et godt vitamin/mineraltilskudd for hunder.

Kort om hundens behov

I det følgende skal vi ikke gå i dybden, men gi en overfladisk oversikt over hundens grunnleggende behov og de ulike næringsstoffene. Dette er greit å ha i bakhodet når en forer sin hund på egenkomponert mat.
Maten gir hunden energi til vedlikehold av alle kroppens funksjoner, vekst, reproduksjon, aktivitet samt produsere og kvitte seg med varme. Energien kommer fra protein, fett og karbohydrater.

Protein er ikke bare en energikilde, men er også det materialet som det meste av hundens kropp er bygget opp av. Hud, pels, skjellett, muskler og faktisk alle typer vev. Enzymer som er viktige for en mengde kjemiske reaksjoner i alle kroppens celler og hemoglobinet som bærer oksygenet i blodet er også protein. Om en fjerner vannet fra kroppen utgjør protein ca ¾ av kroppsvekten!
Overflødig protein kan ikke lagres i kroppen, men skilles ut over nyrene. Valper i vekst behøver mer protein enn voksne hunder. Utvokste hunder behøver ikke mer protein enn det som går med til å erstatte det som går tapt ved daglig slitasje. Unntaket er drektige og diende tisper.
Det er 9 aminosyrer som er essensielle for hunden og som må tilføres via foret. Det er derfor mer interessant å se på balansen mellom aminosyrene enn å se på den totale mengden protein.
Proteinkvaliteten vurderes både ved å studere innholdet av essensielle aminosyrer og i hvilken grad hunden kan fordøye og ta det opp. Egg, rent kjøtt, ren fisk og melkeprodukter inneholder høyverdig protein. Kornprodukter som ofte brukes i dyrefor inneholder lavverdig protein.

Fett er det mest energirike næringsstoffet. Fett inneholder ca dobbelt så mye energi som protein og karbohydrat pr vektenhet. Fett er den viktigste energikilden for hunder. Imidlertid behøver de fleste av våre hunder ikke arbeide særlig hardt for føden, og overvekt er et stort problem hos selskapshunder. Overvekt kommer ikke først og fremst av for stort inntak av fett, men av overforing og ubalanse (for mye karbohydrater). Likevel er det livsnødvendig med fett, men det bør være av den rette sorten. Fett gjør at maten smaker godt, isolerer, blant annet isolasjon av nervesystemet, gjør de fettløselige vitaminene tilgjengelig for hunden og er en livsviktig del av cellemembranen. Det er to grupper essensielle fettsyrer; omega 6 og omega 3 fettsyrer. Omega 6 fettsyrene finnes blant annet i vegetabilske oljer, rå kyllingbein og svin. Omega 3 fettsyrer finnes blant annet i linfrøolje og spinat, og i animalske kilder som fiskeolje, lammelever og kanin. Ville hunder får i seg omega 3 fettsyrer ved å spise vominnhold og avføring fra sine byttedyr, samt egg, hjerne og øyne. Forholdet mellom omega 3 og omega 6 fettsyrer er viktig. Disse fettsyrene omsettes og regulerer dannelsen av betennelsesfaktorer. Omega 3 fettsyrene omsettes til mindre aggressive betennelsesfaktorer og kan ha en dempende effekt på betennelsesreaksjoner. Det er lett å overdosere inntaket av omega 6 fettsyrer. 25-50% av de flerumettede fettsyrene i hundens diett bør være omega 3 fettsyrer. Omega 3 fettsyrene har en gunstig effekt på immunforsvaret og enkelte forskere hevder at inntak av fiskefett påvirker hjernens utvikling hos små valper slik at de blir smartere!

Om hunden spiser et utvalg av de nevnte formidlene samt et tilskudd av vegetabilsk olje, så skal dens behov være dekket. Rapsolje er den vegetabilske oljens om inneholder det beste forholdet mellom omega 3 og omega 6 fettsyrer. Også maisolje og soyaolje inneholder en fin balanse mellom omega 3 og omega 6. Ikke bruk tran eller fiskeleverolje som tilskudd for å dekke behovet av essensielle fettsyrer! Tran må ikke overdoseres på grunn av faren for A og D vitaminforgiftning.
Fiskeolje utvunnet av fiskens kjøtt er en fin omega 3 kilde. Oljen bør være renset for kreftfremkallende toksiner. Husk at fett harskner lett, og bør kjøpes i små flasker og oppbevares mørkt og i lufttett beholder. E vitaminbehovet øker ved fettrik diett.

Karbohydrater spiller en relativt liten rolle i hunders naturlige diett. Karbohydrater kan være enkle sukkerforbindelser som vi blant annet finner i frukt, honning og strøsukker, eller komplekse sukkerforbindelser (stivelse) som vi finner i kornprodukter, potet og grønnsaker. Fiber er en ufordøyelig karbohydratforbindelse finner vi blant annet i grønnsaker og spiller en viktig rolle for hundens fordøyelse. Ca 1-2 % er passelig. Fra et evolusjonsperspektiv er karbohydrater en viktig energikilde for mennesker, mens hunder ikke er laget for å leve av store mengder karbohydrater. I vill tilstand spiser hunder mindre byttedyr hele med mage-/tarminnhold eller vominnhold og/eller avføringen til større dyr. De kan også spise nedfallsfrukt og bær. Slik får de i seg fiber samt mindre mengder stivelse og enkle sukkerforbindelser. I et forsøk på å etterlikne dette bør hunden altså ikke fores på ris, pasta og kornprodukter, men på finhakkede rå grønnsaker og frukt. Meget hardtarbeidende hunder kan ha nytte av mindre mengder lettopptakelige karbohydrater etter trening for å fylle opp glykogenlagrene i muskulaturen (2g/kg kroppsvekt). Drektige og diegivende tisper har større behov for karbohydrater til fostervekst og -levedyktighet samt dannelsen av melkesukker - laktose.

Vitaminer er en rekke ulike stoffer som alle har livsviktige funksjoner i kroppen. De fleste av dem spiller en viktig rolle for din hunds helse. Selv om det ikke er livsnødvendig med ekstra vitamintilskudd for å forebygge mangelsykdommer, så vil tilskudd kunne gi helsemessige gevinster.

Vannløselige vitaminer:

B vitaminkomplekset er viktig for blant annet energiomsetningen, nervefunksjon, antioksidant, stress, vekst, reproduksjon og reparasjon av vev, hud, pels, poter, sanseorganer. Finnes i ølgjær, lever, kjøtt, korn, kylling, fet fisk, grønne grønnsaker med mer. De to førstnevnte kildene inneholder alle typene B vitaminer.

C vitaminets mest kjente funksjon er nok dannelsen av bindevev, men det er også en antioksidant og spiller en viktig rolle for kroppens håndtering av stress. Stresspåvirkninger kan være sykdom, operasjoner, reproduksjon, laktasjon, avvenning, vekst, fysisk aktivitet eller aldring. Store mengder gir diaré, prøv deg frem. Ester C og Kalsium askorbat mer skånsomt enn askorbinsyre. Finnes naturlig i frukt, bær, grønnsaker.

Fettløselige vitaminer:

A vitamin virker som antioksidant og er et antialdringsvitamin. A vitamin er viktig for blant annet synssansen, hud, slimhinner, binyrer, reproduksjon og vekst. Ikke gi ekstra tilskudd ved nyre eller leverlidelser eller om dietten inneholder store mengder lever. Finnes i fiskefett, grønne planter og gulrot. Vær oppmerksom på faren for overdosering og påfølgende forgiftning.
E vitamin er antioksidant og antialdringsvitamin nr1! Behovet øker ved fettrik diett. E vitamin finnes blant annet i plantefett. Faren for overdosering er liten for dette vitaminet.

D vitamin er viktig for kalsiumomsetningen. Kilder til D vitamin er blant annet fiskefett og egg, men det dannes også i huden ved sollys. Pass på overdosering.
K vitaminets viktigste funksjon er koagulering av blodet. Finnes i mikrofloraen i tarmen, fiskefett og grønne grønnsaker.

Mineraler

Makromineralene som blir viet mest oppmerksomhet er Kalsium (Ca) og Fosfor (P). Hundens behov er definert slik:
Voksne hunder: Ca/P balansen 1,2/1 Totalt 0,6 % Ca og 0,5 % P
Hunder i vekst: Ca/P balansen 1,25/1 Totalt 1,0 % Ca og 0,8 % P
De andre mineralene er magnesium (Mg), kalium (K), natrium (Na), klor (Cl) og svovel (S).
Mikromineralene er jern (Fe), kopper (Cu), jod (I), sink (Zn), selen (Se), kobolt (Co) og mangan (Mn).
Med foring på kjøttbein blir det enkelt! Dette har hunder ernært seg på i årevis i vill tilstand. Friske grønne grønnsaker, kjøtt, lever, sjømat, egg, melkeprodukter og algetilskudd (kelp) balanserer opp kjøttbeindietten slik at mineralbehovet dekkes.

Oppsummering

Det er enkelt og sikkert å fore hunden med hjemmelaget rå mat. Husk de enkle grunnprinsippene, variasjon og balanse over tid. Under oppsummerer jeg punktvis gode grunner til å fore hunder etter BARF dietten:


Kilder:

Dr. Ian Billinghurst: Give Your Dog A Bone 1993
Dr. Ian Billinghurst: Grow Your Pups With Bones 1998
Dr. Ian Billinghurst: The Barf Diet 2001
Kompendium i Husdyrernæring, NVH, Åshild Krogdahl 2003
Forelesningsnotater i ernæring, NVH, Anne Marie Bakke-McKellep 2004